Et relé er en automatisk kontrollenhet hvis utgang endres brått når inngangen (elektrisk, magnetisk, akustisk, optisk eller termisk) når en viss verdi.
Når en viss spenning eller strøm påføres over spolen til et elektromagnetisk relé, passerer den magnetiske fluksen som genereres av spolen gjennom den magnetiske kretsen som består av jernkjernen, åket, ankeret og arbeidsluftgapet. Under påvirkning av magnetfeltet blir ankeret tiltrukket av polflaten til jernkjernen, og skyver derved de normalt lukkede kontaktene for å åpne og de normalt åpne kontaktene for å lukke. Når spenningen eller strømmen over spolen er mindre enn en viss verdi, er den mekaniske reaksjonskraften større enn den elektromagnetiske tiltrekningskraften, ankeret går tilbake til sin opprinnelige tilstand, de normalt åpne kontaktene åpnes og de normalt lukkede kontaktene lukkes.
Derfor kan et bilrelé sees på som en sammenstilling som består av en kontrollkrets som opererer med spolen og en hovedkrets som opererer med kontaktene. I reléets styrekrets er det kun en liten driftsstrøm. Dette er fordi kontaktkapasiteten til driftsbryteren er liten og ikke kan brukes til direkte å kontrollere laster med store elektriske krav; dens på/av-tilstand kan kun kontrolleres gjennom relékontaktene.
Et relé er både en kontrollbryter og et kontrollert objekt (aktuator). Ta drivstoffpumpereléet som et eksempel, det er kontrollbryteren for drivstoffpumpen. Imidlertid kan spolen til drivstoffpumpereléet bare danne en krets gjennom jordingspunktet til den elektroniske kontrollenheten når drivtransistoren i den elektroniske kontrollenheten er slått på.
